Passiv røyking – et helse- og miljøproblem

Passiv røyking betyr at du ikke røyker selv, men at du utsettes for tobakksrøyk fra personer i omgivelsene, og at du på den måten rammes av alt det skadelige som røykingen fører med seg.

Å bli utsatt for passiv røyking i lange perioder er en like store helserisiko som tradisjonell røyking. Fem til ti lungekrefttilfeller i året og cirka 400 tilfeller av hjerte- og karsykdommer kan kobles til passiv røyking.

Å få i seg røyk fra at andre i omgivelsene røyker, er i prinsippet det samme som å røyke selv. Den som utsettes for passiv røyking, kan altså få i seg like mye av de skadelige stoffene og giftene som finnes i tobakksrøyk som røykeren får. Hvis man dessuten er sensitiv for røyk, kan den passive røykingen også kjennes ubehagelig og irriterende. Og det lukter selvfølgelig ikke godt – en lukt som dessuten setter seg fast i ikke-røykerens klær og hår like lett som hos røykeren.

Vanlige symptomer eller ubehag ved passiv røyking er:

• irriterte øyne
• hoste
• sviende følelse i halsen
• hodepine
• åndenød

Hva skjer i kroppen når man røyker? Vi har listet opp bivirkninger av å røyke.

Mengden røyk og hvor lenge man utsettes for passiv røyking er selvfølgelig avgjørende for hvor store negative effekter på helsen man risikerer:

• Eksponering for tobakksrøyk over en lengre periode kan øke risikoen for lungekreft med 20 prosent.
• Risikoen for hjerteinfarkt øker med 30 prosent.
• For personer med hjertesykdom kan passiv røyking øke risikoen for hjertekrampe.
• Astma og allergi kan forverres av passiv røyking, og det øker risikoen for kroniske luftveissymptomer.

Røyker du, men vil minimere helserisikoene for omgivelsene og familien din? Husk da dette:

• Prøv alltid å røyke på god avstand fra andre, spesielt barn.  
• Prøv å skifte klær når du har røyket – innrøykede stoffmaterialer bærer med seg røykens giftige stoffer.
• Prøv å bytte ut sigarettene med et røykfritt nikotinlegemiddel, for eksempel nikotinposer eller nikotinspray. Disse tar brodden av røyksuget og har en stor fordel i at de ikke plager noen andre.

Barn og tobakk er selvfølgelig en dårlig kombinasjon, og små barn er spesielt sensitive for passiv røyking. Barn som vokser opp i et miljø med tobakksrøyk, rammes oftere av luftveisinfeksjoner og ørebetennelser enn barn som lever i røykfrie hjem. Det er fordi lungene deres helt enkelt fungerer dårligere, med slimhinner og luftveier som er mer mottakelige for infeksjoner.

Nybakt forelder? Husk at passiv røyking øker risikoen for krybbedød. Å holde hjemmemiljøet tobakksfritt er det tryggeste og sunneste alternativet. 🚭

Å slutte å røyke som forelder er altså en stor gave – ikke bare til deg selv, men også til barna og partneren din. Familien har en bedre sjanse for å holde seg friske, og potensielt får man også mer tid sammen.

Det er ikke bare menneskers helse som er i faresonen når det gjelder passiv røyking. Selv våre firbente venner får det dårlig når husmor eller husfar røyker. En studie fra University of Glasgow viser for eksempel at risikoen for at husdyrene rammes av kreft øker i en røykende husholdning.

Spesielt katter har stor risiko. 😿 Forskernes hypotese er at det setter seg store mengder skadelige stoffer i pelsen, og at de får i seg stoffene når de vasker seg.

Man skal også huske på at husdyrene våre har veldig sensitive små neser. Mange av oss mennesker har problemer med lukten av tobakksrøyk. En hund med en langt mer utviklet luktesans vil da sannsynligvis lide enda mer enn vi gjør.