Slik håndterer du humøret når du slutter å røyke

Du har tatt din siste blås og stumpet din siste sigarett. Dermed har du gjort kroppen og helsen din en virkelig stor tjeneste. Sannsynligvis har du forlenget livet ditt.

Så hvorfor er du da så nedstemt? Ja, er det ikke litt urettferdig at røykestoppen resulterer i dårlig humør, humørsvingninger eller til og med depresjon og angst? For mange som slutter å røyke, er det nettopp disse ubehagelige følelsene som melder seg når kroppen ikke får nikotin lenger. Det kan være kjempevanskelig – til og med så vanskelig at du blir fristet til å plukke opp sigarettene igjen – men disse følelsene er normale, håndterbare og best av alt: forbigående.

Her ser vi nærmere på de følelsesmessige utfordringene som kan oppstå når du slutter å røyke, og vi gir deg tips om hvordan du kan takle ubehaget.

Røykestopp og humørsvingninger

Hvorfor er humøret mitt så dårlig når jeg har sluttet å røyke?

Du er irritert. Du er lei deg. Nervøs. Deppa. Følelsene du opplever, henger sammen med kjemien i hjernen din. Nikotinet i sigarettene stimulerer nemlig hjernen din og gjør at den frigir signalstoffer som gir deg en følelse av velbehag – og det er denne prosessen som er skurken i dramaet når det gjelder avhengighet. Når hjernen har vent seg til å få de «innsprøytningene» av lykkestoffer fra nikotinet, er det rett og slett vanskelig å slutte.

Velbehaget du er vant til, uteblir – og de negative følelsene øker i takt med at røyksuget øker. Nå er det abstinensubehaget som har hovedrollen i stedet.

Men husk:

Negative følelser går over!
De kan håndteres!
Fokuser på de positive effektene av å slutte å røyke – det kan hjelpe deg med å holde på motivasjonen!

Røykeslutt og depresjon

For de fleste som slutter å røyke, forsvinner de negative følelsene av nedstemthet og irritasjon etter ca. to uker. Men for noen blir de værende lenger, og da kan det være snakk om en skikkelig depresjon. Da kan det være fristende å ty til sigarettene igjen, ettersom de i hvert fall kan løfte humøret i akkurat det øyeblikket. Det er selvfølgelig ingen god løsning, og det er veldig skadelig for helsen din på lang sikt.

Depresjon er en tilstand som kan og bør behandles separat. Sykdommen er kompleks og kan ha mange bakenforliggende årsaker.

Hvis du mistenker at du har problemer med depresjon etter røykeslutt, er det viktig å be om hjelp fra fastlegen eller andre helsetjenester.

Eksempler på depresjonsbehandlinger er blant annet:

samtaleterapi med samtaleterapeut eller psykolog
medisinering med antidepressiva
en kombinasjon av medisin og terapi

Angst når du slutter å røyke

Røyking og psykisk helse henger sammen, ettersom sigarettene påvirker hjernen din. For mange som lider av angst, kan sigarettene til og med fungere som en slags egenbehandling – når de lar være å røyke, kan angstfølelsene forsterkes av abstinensene. Slik blir røykingen en måte å håndtere angsten på.

Men angst er en tilstand som ofte har dypere årsaker, og å dempe angsten med tobakk og nikotin er ingen langsiktig løsning. Det beste er om du kan finne roten til angsten din og begynne å jobbe med den. Dette kan igjen forsterke sjansene dine når du slutter å røyke. Hvis den angsten du får etter røykeslutt kan håndteres, er det mer sannsynlig at det blir lettere å stå imot røyksuget.

Angst kan også oppstå etter røykeslutt hos personer som ikke lider av angst ellers. Dette er faktisk et av de vanlige symptomene som kan oppstå etter røykeslutt. Angstfølelsene er en normal bivirkning, og for de fleste forsvinner den ganske raskt.

Slik håndterer du humørsvingningene dine

Man kan havne i følelsesmessig ubalanse etter røykeslutt – depresjon, angst eller kraftige humørsvingninger. Hvis du tidligere – i ditt røykende liv – har følt deg mer eller mindre jevn i humøret, kan det være en vanskelig omstilling å plutselig veksle mellom ulike følelsesmessige tilstander. Dette er også en stor grunn til tilbakefall – de følelsesmessige stormene blir rett og slett for krevende, og røyksuget tar overhånd.

Da er det godt å vite at det faktisk finnes smarte, røykfrie måter å holde følelsene i sjakk på:

En aktiv livsstil. Gjennom å mosjonere gjør du både kroppen og sjelen en tjeneste. Gåturer, en treningstime, en løperunde – alle disse aktivitetene frigjør «lykkestoffer» i hjernen som demper negative følelser. Selvfølgelig kan det være vanskelig å finne energi til trening når man føler seg nedstemt, men hvis du klarer å finne energien, får du en fin belønning i form av bedre humør.
Kontakt med dine nære og kjære. Hvis man er deprimert, er det lett å trekke seg unna andre mennesker. Prøv å holde kontakten med personer du bryr deg om – enten fysisk, på telefon eller SMS. Kontakt med mennesker du liker, kan dempe deppingen.
Plan og struktur. Negative følelser kryper gjerne inn i hullene i timeplanen din. Hvis du i stedet prøver å planlegge aktiviteter og hendelser i løpet av dagen, får kanskje ikke nedstemtheten like mye plass i livet ditt.
Belønninger. Lag en liste over ting du liker og som gjør deg glad. Listen er belønningssystemet ditt. Når du føler deg nedfor eller irritert, kan det være på tide å belønne deg selv. Og det trenger egentlig ikke være noe storslått – et deilig mellommåltid, en beroligende aktivitet eller en stund med favorittserien din kan alle fungere som «humørboostere». Ettersom du holder på å slutte å røyke – det vil si befinner deg på en tøff reise – er det virkelig verdt å skjemme bort deg selv litt ekstra.